Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om min avsky overfor musikk kjent som techno og trance (og evt. dance). På ungdomsskolen kunne jeg godt høre på techno-musikk av og til. Jeg kjøpte for eksempel singelen “Theme from Norefjell” av DJ Tiesto. Den likte jeg. I dag kan jeg også leve med noen få sanger av Paul van Dyke, men ellers går det mest i rock. Jeg tenkte jeg skulle vise dere noen eksempler på misbruk av gode, poetiske sangtekster og klassiske rockelåter . Det har seg nemlig slik at mange DJ’er opp gjennom tidene har tuklet med kjente rockeklassikere. Dette anser jeg som en trivialisering og et misbruk av sanger som prøver å fremstille menneskelige følelser og stemninger. Ved at slike sanger forvandles til party-musikk, mener jeg at de i mange tilfeller mister sin relevans og betydning. Et eksempel er låten “Because the night” som opprinnelig ble skrevet av Bruce Springsteen og senere omskrevet og gjort kjent av Patti Smith.
I dag fant jeg en techno-versjon av denne.
Og dette er originalen. Bruce laget forøvrig aldri en studioversjon av låta.
Et til, enda verre eksempel. “Heroes” av Bowie.
Og her er en tøff live-versjon med sjefen sjøl.
Kommentarer
Når jeg ser og leser om slikt så faller jeg alltid tilbake på det gode gamle religiøse uttrykket: Jævla syndere.