Filmprosjekt

Hei!

Det har seg slik at jeg i årenes løp har samlet endel DVD-filmer. Jeg har da sett de fleste av dem, men enkelte har jeg begynt på, men gitt opp etter kort tid. Jeg har nå satt meg som mål å se disse usette filmene, som har ligget i samlingen i opptil flere år. Og for å blåse litt liv i bloggen igjen, kommer jeg til å forsøke å skrive omtale av filmene her. Jeg vet ikke hvordan det vil gå, men vi får se. Først ut ble ihvertfall «Edward Scissorhands» fra 1990 med Johnny Depp og Wynona Rider i hovedrollene. Omtale følger etterhvert. Følg med videre, hvis dere vil!

Kim A.

FRP og innvandringsdebatt

Tenkte bare jeg skulle dele noen lenker med dere:

Den første er en kronikk i aftenposten, skrevet av Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen, som representerer FRP. De  andre er innlegg som kritiserer tankegangen i kronikken.

DRØM FRA DISNEYLAND (kronikken)

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3783373.ece

NORGE BLIR VISST REVET I FILLER (denne er skrevet av min venn og tidligere medstudent Eirik Bischoff)

http://bischoff.no/2010/08/norge-blir-visst-revet-i-filler/

GJEDDER I SIVET

http://www.dagbladet.no/2010/08/27/kultur/debatt/kommentar/frp/tybring-gjedde/13142545/

VI SOM ER GLAD I NORGE (skrevet av Cora Alexa Døving)

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3787431.ece

ET STOLT NORGE (innlegg av Jonas Gahr Støre)

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3786715.ece

Politidrapet i Mo i Rana

Siden jeg selv er fra Mo i Rana, ville jeg bare skrive at jeg synes det er ufattelig trist det som skjedde i går. Kjente ikke den drepte politimannen personlig, men kjente flere venner og familiemedlemmer av han. Det ble alltid snakket varmt om Olav Kildal. Jeg synes dette er forferdelig trist.

Mo i Rana er også et forholdsvis lite sted, hvor slike ting ikke skjer så ofte…. Måtte alle involverte få ro til å bearbeide sorgen.

Synes denne passer fint her nå.

Lavmål

Jeg vil meddele at Cappelen Damm har utgitt mange fine romaner og fagbøker som jeg har hatt stor glede av. Av disse kan nevnes Erik Fosnes Hansens «Løvekvinnen» og Victor Hugos «De elendige», og la oss ikke glemme «Epp» av Aksel Jensen. Lydbokutgaven med Jan Grønlis stemme var fantastisk bra. Forlaget har også gitt ut dokumentarlitteratur om Håkon Lie og Max Manus.

Ut fra dette synes jeg at deres utgivelse av Märtha Louise og Elisabeth Samnøys bok «Møt din skytsengel» er det ultimate lavmål. Prinsessen og Samnøy gjestet «Skavlan» for en stund tilbake. Programlederen (som man selvfølgelig kan si mye om) gjorde sitt beste for å stille kritiske spørsmål, men disse ble ledd bort av både prinsessen og Samnøy. Verre «»fjettring og fliring» skal man lete lenge etter. Dette tyder på at forfatterne av nevnte bok mangler integritet og ryggrad og er fullstendig ute av stand til å si noe som helst fornuftig, og det viser også at innholdet i boken ikke har noen særlig stor betydning. Boken har blitt karakterisert som New Age, og føyer seg således inn i en tradisjon en tradisjon hvor folk tror at de på magisk vis kan få kontakt med både engler, energier (hva nå enn det er), indianere og Jesus.

På en nettside jeg kom over her om dagen stod det noe sånt: «Jesus har helbredet mange mennesker med oss som instrument.» «Oss» var da et ektepar som tilbø hjelp og helbredelse gjennom kontakt med Jesus. Nevnte bok føyer seg bare inn i en endeløs rekke av lignende bøker, hvor alle postulerer at man kan ta ned noe, eller komme i kontakt med engler eller Jesus. Det verste er at det ofte sies at dette gjelder for alle mennesker. Da tar man etter min mening ikke kulturelle og historiske forhold med i betraktningen. (jfr. tidligere innlegg)

Død i en sko

Død i en sko

Noen dager ligger jeg død i en sko
Og kjenner lukten fra de som har trått i dem før
Langs grønne skogsveier en kald høstkveld
På vei inn i ukjent landskap med hest og kjerre
Mens de glemmer de en-dags gamle blodsporene

Noen dager ligger jeg død i en sko
Som efter løgnens svøp og henders berøring
Der, i skoen, åpnes jeg for totalitet
Hestene drar vognen i hver sin retning
Kusken bærer mine sko

Okei! Det ble iallfall et slags dikt. Noen ganger kommer det bare slike ting. Takk til Egil Hegerberg fra Bare Egil Band for inspirasjon.

FRP, valgkamp og ”kulturelite”

Etablerte kunstnere går mot FRPs ønske om å kutte i støtteordninger for kunstnere. I en kommentar til Dagsavisens artikkel ”Kulturkampen starter neste uke” (publisert 08.07.09) skriver en anonym innsender følgende:

”De [etablerte kunstnerne som har gått mot FRPs kulturpolitikk] kjemper jo ikke for seg selv, men for de uetablerte, unge som er milevis unna noen elite. Ville det være ignorant hvis for eks helsepersonell klaget på kraftige kutt i deres budsjetter? Nei, her gjelder det å holde tunga rett i munnen, og det blir alt for lettvint å alltid bruke elitisme-argumentet. Det må da på alle måter være positivt å være dyktig innefor sitt fag. Er en politimann elitist bare fordi hun er spesialist innenfor sitt fagfelt?”

Dette er helt i samsvar med mine egne tanker i denne saken. Siv Jensen har uttalt et sted at ”Kultureliten skal knuses!” Hvem er det da Siv Jensen tenker på? Som innsenderen er inne på utgjør kultureliten de kunstnerne som allerede er etablerte. Hvis man tenker litt videre på hvem denne kultureliten er, kan det da tenkes at Siv Jensen anser kunstnere for å være en gjeng radikale jålebukker som bare går rundt og er bohemer, drikker rødvin og snakker om revolusjon? Dette blir i mine øyne en helt feil tankegang. Jensen har også uttalt at hvis ikke kunstnere klarer å leve av kunsten sin, så får de finne seg noe annet å gjøre og at mange kunstnere står med håndene godt plantet i statskassa og grafser til seg. Er det da slik at denne «kultureliten»  skal knuses fordi kunstnere da ikke faller inn under FRPs tankegang om ”folk flest”?

Disse støtteordningene som mange kunstnere får, utgjør ifølge forfatteren Erik Fosnes Hansen bare en liten post på statsbudsjettet. En kunstner får omtrent 184 000 kroner årlig i støtte. dette ble sagt under den mye omtalte debatten i Søndagsavisen på NRK P2. I dette programmet uttalte også FRPs Per Arne Olsen at noe av problemet for kunstnere i dag, er at de bruker altfor mye tid på å skaffe seg støtteordninger, slik at det da blir mindre tid til det kreative arbeidet de gjør! Dette synes jeg var noe av det dummeste han sa under hele debatten. Det viser total uvitenhet og arroganse.

Mange av de etablerte kunstnerne som har signert oppropet ”Kulturkampen” var kanskje avhengige av statsstøtte de første årene av sin kunstnerkarriere. Slike støtteordninger vil FRP nå kutte. Uten støtteordninger, hvem skal da overta etter at de etablerte kunstnerne gir seg? Og hvis FRP får det som de vil, vil teatre, festivaler og andre kulturinstitusjoner slite veldig økonomisk. Det må nevnes at jeg personlig går både på festivaler, kunstutstillinger og teater, pluss at jeg er interessert i litteratur. Ok, greit nok at noe av kunsten i dag er sær, også i mine øyne, men Siv Jensen og hennes medsammensvorne bør ikke kutte støtteordninger basert på myter om kunst. Og sært kan i mange tilfeller også bety ”bra”. Her trenger man ikke gå lenger enn til filmfestivalen Kosmorama; masse bra filmer som ikke nødvendigvis blir/tar sikte på å bli kommersielle suksesser. Det er viktig at vi beholder et rikt, bredt og mangfoldig kulturliv. Skuespill, sangtekster, malerier og andre kunstneriske uttrykk beriker og utfordrer våre forestillinger om oss selv!

Techno vs. Rock. En epistel om avsky

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om min avsky overfor musikk kjent som techno og trance (og evt. dance). På ungdomsskolen kunne jeg godt høre på techno-musikk av og til. Jeg kjøpte for eksempel singelen «Theme from Norefjell» av DJ Tiesto. Den likte jeg. I dag kan jeg også leve med noen få sanger av Paul van Dyke, men ellers går det mest i rock. Jeg tenkte jeg skulle vise dere noen eksempler på misbruk av gode, poetiske sangtekster og klassiske rockelåter . Det har seg nemlig slik at mange DJ’er opp gjennom tidene har tuklet med kjente rockeklassikere. Dette anser jeg som en trivialisering og et misbruk av sanger som prøver å fremstille menneskelige følelser og stemninger. Ved at slike sanger forvandles til party-musikk, mener jeg at de i mange tilfeller mister sin relevans og betydning. Et eksempel er låten «Because the night» som opprinnelig ble skrevet av Bruce Springsteen og senere omskrevet og gjort kjent av Patti Smith.

I dag fant jeg en techno-versjon av denne.

Og dette er originalen. Bruce laget forøvrig aldri en studioversjon av låta.

Et til, enda verre eksempel. «Heroes» av Bowie.

Og her er en tøff live-versjon med sjefen sjøl.

Angående forrige innlegg

Det er selvsagt en del aspekter ved religion og trosforestillinger som ikke blir dekket ordentlig, for eksempel trosretningers forherligelse av transendens fremfor det jordiske livet. Dette skal jeg prøve å bevege meg inn på ved en senere anledning. Dette er et utrolig stort felt, og det er kanskje umulig å dekke alt her.

Jeg må bemerke at dette ikke forandrer noe i forhold til mine meninger angående bruk allerede nevnte trosforestillinger som grunnlag for behandling i det offentlige helsevesen. Her kommer forskjellen mellom religion og vitenskap inn.

Ofte pleier jeg å revidere mine egne standpunkter etterhvert som jeg oppdager og funderer over nye ting. Det får bare dere potensielle lesere leve med. hehe!

God natt!